Metronomens tempotabell i musikk: langsomme, moderate og raske

En metronom er et allsidig redskap for å fastsette rytmen, og den brukes særlig i musikk: når man spiller gitar, piano, fiolin og andre instrumenter. Antallet slag per minutt er nettopp det tempoet som kjennetegner ethvert musikkstykke. Tenk deg at en nybegynner ikke vet hvordan man spiller en wienervals: han ser notene, men forstår ikke hvor raskt musikken skal lyde. Velger han «på slump» et tempo på rundt 90 slag per minutt, ender vi opp med å høre en helt annen melodi, og å danse en selskapsdans til den ville vært svært vanskelig. For ikke å gå i den fellen finnes metronomens tempoer — en kunnskap man uten unntak lærer på musikkskolen.

Hva er et metronomtempo?

Tempoet i musikk er bevegelsens hastighet, svært likt hjerteslaget. Når et menneske er rolig, er pulsen langsom; i sinnsbevegelse blir slagene raskere. Det samme skjer når et stykke lyder: musikeren kjenner denne indre pulsen for ikke å falle ut av rytmen og for å spille melodien harmonisk og riktig, akkurat slik komponisten tenkte den.

For å lette musikernes arbeid ble metronomen skapt: på den stiller man inn ønsket tempo uten avvik. Metronomens tempo er antallet slag per minutt (BPM, «beats per minute») som apparatet gjengir. Når komponister skriver verkene sine, angir de et omtrentlig eller nøyaktig tempo — nettopp etter metronomen: til det tegner de en firedelsnote, setter et likhetstegn og skriver tempoverdien (for eksempel ♩ = 120).

Tempobetegnelsenes historie

Metronomen ble gjort berømt av Johann Nepomuk Mälzel, en mekaniker og oppfinner som var godt inne i musikk. Tempobetegnelsene kom derimot til oss fra Italia og angis med ord fra dette språket, så læringen gir dobbelt utbytte — du husker tempoene og lærer noen dusin vakre fremmedord. Dessuten varierer tempoene alt etter hvilken metronom som brukes til målingen:

• Mälzel – angir bare grunntempoene og regnes som klassisk;
• fra 1950 – tempoene ligner Mälzel-apparatet, men kan være 10 til 15 lavere;
• moderne – elektroniske eller nettbaserte målere; tempoet deres er litt livligere enn forgjengernes.

Er du nybegynner, kan du bruke standardverdiene — gjennomsnittstallene i tabellen. En forskjell på 5 til 10 slag per minutt er ikke avgjørende.

Metronomens tempotabell

For å lette oppgaven for utøverne har vi samlet alle metronomens tempoer i én tabell: her er de langsomme, moderate og raskeste tempoene i musikk, ordnet etter hastighet.

Navn	Karakter	Standardverdi	Mälzel	1950	Moderne
Grave	Svært langsomt, tungt	≤40	44
Larghissimo	Ytterst bredt, høytidelig	≤40
Lentissimo	Ekstremt langsomt	40
Adagissimo	Langsommere enn largo
Largo	Bredt, majestetisk	42–66	40	46	50
Larghetto	Litt raskere enn largo	60–66	50	60
Largamente	Bredt, syngende	58–97	60	54	70
Adagio	Svært rolig, langsomt	66–76
Adagietto	Langsomt, men litt livligere	66
Lento	Stille, mykt	52–108	52	52
Lentamente	Langsomt	52–60
Andantino	Moderat rolig	80	66
Andante	I rolig skritt-tempo	56–88	69	80–100
Con moto	Med lett akselerasjon	84–100
Moderato	Moderat	66–126	84	80	110
Allegretto	Ganske livlig	108	100	100
Vivace	Raskt, livlig	140	144	126
Allegro	Muntert, raskt	84–144	120	116	120–160
Allegramente	Raskere, lyst
Presto	Svært raskt	100–150	160	144	180
Allegrissimo	Livligere enn presto
Vivacissimo	Livligere enn vivace
Prestissimo	Så raskt som mulig	200–208	184–240	184	200
Rapido	Ytterst raskt	200+
Veloce	I høyt tempo	200+

Slik bruker du tempotabellen

Finn tempobetegnelsen i notene (vanligvis i øvre venstre hjørne), slå den opp i tabellen og overfør BPM-verdien til vår nettmetronom. Når du øver, begynn bevisst langsommere enn nødvendig, og sett først opp tempoet når hvert slag sitter. Slik: for et stykke med ♩ = 120 stiller du inn 120, men spiller kanskje først på 90–100 til passasjen flyter. Les mer i metronomens historie og i metronomtypene.